Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid!
-------------------
-------------------
-------------------
-------------------
-------------------
--------------------
-------------------
-------------------
-------------------
-------------------
-------------------
Velg dagens bibelord
Pinsebudet etablert i 1941 Pinsebudet.info Nytt om kristen virksomhet på Øvre Romerike
Israels venner på Øvre Romerike (IVØR) hadde sitt årsmøte lørdag 12.mars, i lokalene til menigheten Håpet Eidsvoll Verk. og feiret samtidig sitt 10 års jubileum. Fra sin spede begynnelse i 2001 med sine 20 medlemmer, har foreningen i jubileumsåret rundt 170 medlemmer.
Lederen, Kjell Hvale, minnet også om at det skal avholdes et stort møte på Eidsvoll i slutten av mai i år. Møtet skal være i Letohallen, og åpningsmøtet blir i Eidsvollsbyg-ningen og Wergelands Hus.
«Mitdøsten i brann» var tema for talen som Anita Apelthun Sæle holdt for kvelden. Hun var invitert til årsmøtet som hovedtaler. Hun fortalte hvordan innbyggerne i landene omkring Israel er undertrykket av sine herskere. Hun var derfor ikke overasket over at folket gjør opprør. På mange besøk i området, som stortingsrepresentant og som medlem av Europarådet, hadde hun vært i kontakt med journalister, som etter avslåtte kameraer og mikrofoner kunne fortelle om hva som virkelig skjedde. Men dette kunne de ikke offentlig avsløre i redsel for sine liv.
De var meget skuffet og forundret over hvordan vestelige journalister ukritisk formidlet løgnpropagandaen fra despotene i de Islamske landene, og presenterte det for vesten som sannhet.
Regjering og Storting fremholder ofte at disse landene hadde jo gjennomført frie valg, så da var det vel ikke stort å kritisere. - Men, sa Apelthun Sæle, demokrati er langt langt mer enn valg. Frie valg uten demokratiske rettigheter kan ikke kalles demokrati. Med til et demokrati hører yttringsfrihet. Uten denne vil ikke informasjon nå velgerne og mindretallsmeninger vil ikke nå frem. En må også respektere eiendomsrett og trosfrihet. Det må også innebære retten til å konvertere uten at en er truet på livet. Aller viktigst er det at en har respekt for mindretallet, selv når et flertall styrer landet. Alle skal ha fulle borgerretter og behandles likeverdig. Det må også innebære retter for kvinner og jenter.
Uten slike basale demokratiske rettigheter på plass, blir det et skinndemokrati med valg som kan brukes til å undertrykke minoriteter.
Det er milevis unna demokrati, konkluderte Sæle.
Fem ganger NEI til fred
Folk flest i Norge er ikke klar over at det er araberne, og ikke Israel som har nøkkelen til fred. Når journalistene kommer med sine reportasjer fra Midtøsten så blir det stadig gjentatt at det er Israel som sier nei, og ikke er villige til kompromiss for å løse konflikten. Og det norske folk tror det de hører og leser. Men i virkeligheten er det helt motsatt.
Palestina-araberne har takket NEI fem ganger til muligheten til å få nok en arabisk stat. Og det vil i så fall være stat nummer 22, plassert i jødenes gamle kjerneland.
Første gang var i 1937 da Peel-kommisjonen tilbød jødene en liten stat rundt Galilea og langs kysten ned mot Tel Aviv. Jerusalem skulle være internasjonalt område og resten skulle være arabernes område.
Jødene takket JA, men araberne takket NEI.
Andre gang araberne ble tilbudt sin 22.stat var i 1948. Da ble resten av det britiske Palestina-mandatet igjen delt. Jordan hadde fått 78 prosent i 1922. Nå delte en resten av området, som opprinnelig i sin helhet var åpent som «et nasjonalt hjemland» for jødene, i to.
Jødene sa igjen JA og dannet Israel, 14. mai 1948. Araberne sa NEI.
Tredje gang araberne sa nei var etter seksdagers-krigen i 1967. Da ble Israel truet av president Nasser i Egypt, som sa at jødene skulle kastes på havet. Men da Israel hadde vunnet krigen, ville de straks bytte land for fred. En militær suksess skulle byttes i en politisk suksess.
Araberne kom imidlertid sammen i Khartoum og sa sitt skjebnesvangere tredobbelte NEI: Nei til fred med Israel, Nei til anerkjennelse av Israel, Nei til forhandlinger med Israel.
Siden fremstilte verden og media det som om Israel hadde sagt nei. Hvordan kan propagandakrigen være så virkningsfull?
Fjerde gang araberne sa nei, var Arafat i hovedrollen. Det skjedde på Camp David i 2000. Da gikk statsminister Barak lengre enn lengst, og tilbød araberne 97 prosent av «Vestbredden», og halve Jerusalem.
Arafat sa NEI, og startet den andre intrifadaen
Femte gang var i 2008, da Israels statsminister Ehud Olmert prøvde å få til en fredavtale. Han tøyde seg langt utenfor alt som hans folk forventet. 100 prosent av «Vestbredden» og en koridor mellom denne og Gaza. I tillegg fikk de tilbud om hele Øst Jerusalem.
Araberne sa NEI.
Fem ganger har verdenssamfunnet og Israel tilbudt dette palestina-arabiske folket en egen stat. Det kan ikke påstås at Israel ikke sa ja til kompromisser. Det er en løgn. Kristne og jøder må sammen stå opp mot denne løgnen, avsluttet Anita Apelthun Sæle.
Møtet ble avsluttet med sosialt samvær og solosang ved Samuel Jensen.
Reportasje: Kjell Hvale
- - - - - -
Samuel Jensen synger
Forman i ØRIV, Kjell Hvale introduserer Anita Apelthun Sæle, som holdt talen for kvelden