Betania, Årnes
60 år -
et tilbakeblikk
Det begynte med at det gikk en vekkelse over stedet. Vi kan lese følgende: ”I Årnes blir stedets største lokale, kinoen, leid hver onsdag. Ca. 300 mennesker fyller den til trengsel uke etter uke. Det er Ingar Fjellstad som virker her”.
Og midt i denne vekkelsen var det noen som begynte å tenke på å danne en pinsemenighet på Årnes. Om dette kan vi lese: ”Misjonsmøte som avholdes på Veiby søndag den 28. august 1932 blev noen venner enige om at slutte sig sammen til en venneflokk her på Årnes”. Det var begynnelsen til Betania-menigheten. Som eldste ble valgt: Olaf Nordby og Albert Nilsen. Det ble videre bestemt at de skulle samle inn penger til Kornelius’ arbeide blant barn i India, og at det også skulle startes innsamling til eget bedehus. Fra starten ble det innskrevet 15 medlemmer i menigheten. Søndagsskole ble også satt i gang allerede fra januar 1933.
Fjellstad ble ansatt som fast evangelist og siden som den første forstander. Det kom stadig nye til og etter ett år var medlemstallet 31, og vekkelsen fortsatte. Ikke alle bodde på Årnes og da ble det opprettet bønneringer. Inne på skogen ble det satt i gang en bønnegruppe med 7 medlemmer med Harald Udnesseter som leder.
I 1934 ble det bestemt å kjøpe tomt for å bygge lokale. Det ble et tungt løft for menigheten som måtte låne 10.000 kroner for å få realisert dette. Men i 1935 kunne menigheten innvie lokalet Betania, og siden kunne de holde møtene i eget hus.
Men vi forstår at det ikke bare var frelsessøkende som kom til lokalet. Det måtte allerede fra starten av velges ordensvern som skulle sørge for ro og orden under møtene og holde dem som bare forstyrret møtene utenfor lokalet.
I tiden framover ble menigheten ledet av skiftende lokale krefter, men også av ansatte forstandere som Owe Norbakk, Willie Hagen og G. Gulbrandsen m.fl. Antall medlemmer gikk noe opp og ned, men i 1937 kan vi lese at det var tillagt til sammen 73 medlemmer.
Menigheten hadde bønneringer i Fenstad fra 1936 og fram til de startet egen menighet der, og i Aurstad hvor de også hadde søndagsskole.
At det var stor aktivitet i menigheten forstår vi av at det står at det var 5 møtedager i uken. Søndag og torsdag på Betania, onsdag på Aurstad, fredag på Wang og lørdag bønnemøter på Betania, Husmo og Aurstad. I 1941 ble menigheten slått sammen med Smyrna Opakermoen og fikk navnet Nes Pinsemenighet.
Vi hopper nå fram til 1956 og vi ser da at menigheten har skrumpet inn til 45 medlemmer. Karl Skjølberg sto da som leder og i de årene som da fulgte hadde menigheten framgang. Bl.a. ble flere ungdommer frelst og tillagt menigheten. Eivind Haugen begynte å virke i denne tiden og ble ansatt som forstander fra 1.1.1959, og sto her i ca. 10 år. I 1959 ble også menighetens navn forandret til Årnes Pinsemenighet Betania. Mange av dem som ble med i denne tiden stiftet familie og det vokste fram en stor barneflokk som satte sitt preg på virksomheten. I slutten av 60-årene startet en restaurering/utvidelse av lokalet og dette pågikk til midten av 70-åra.
Siden har menigheten hatt lønnet forstander i 2 perioder: Per Holm fra 1978 til 1981 og Svein Nystrøm fra 1987 til 1988. Ellers har lokale krefter stått for ledelsen, Reidar Spigseth, Karl Skjølberg og Halvor Udnesseter, og nå har Henry Heranger vært leder siden 1989.
Helt fra starten har menigheten vært engasjert i misjonsarbeide og har vært med som støttemenighet for mange misjonærer. Nå har menigheten sin egen misjonær, Svein Nystrøm, som virker i Kenya i sin andre periode. Ved siden av dette støtter vi nå Anna Kristensen i Thailand, Astrid og Ivar Aas i Spania og Anna og Torbjørn Båtvik på Grønland.
I 1988 startet menigheten det store arbeidet med ombygging og utvidelse av lokalet. Vi fikk nå større møtesal med nytt inngangsparti, ny lillesal og kjøkken og ny leilighet i 2. etasje. Det ble et stort løft for en menighet med 64 innskrevne medlemmer. Utbyggingen kom på 600.000 kroner ved siden av at det ble utført nærmere 3.000 dugnadstimer. Og det beste av alt, mesteparten er betalt.
Noe av det som særpreger menigheten i dag er at gjennomsnittalderen begynner å bli høy. De unge har flyttet ut og vi har i dag få barn i menigheten. Dette har ført til at vi ikke er i stand til å drive barne- og ungdomsarbeide. Og da menighetens naturlige tilvekst i stor grad skulle komme gjennom slikt arbeide, er vårt store bønneemne at vi igjen skal kunne starte barnearbeide på Betania.
Når vi nå ser tilbake på menighetens 60-årige virksomhet, kan vi se tider med både medgang og motgang, framgangstider og brytningstider. Men gjennom det hele har vi sett at Gud har vært med og vi tror at menigheten har fylt en plass i samfunnet her på Årnes.
Årnes, august 1992.
Rolf Sund